Mediehusene rundt om i landet gleder seg til oktober hvert år fordi da er det tid for skattelistene – en av de enkleste melkekuene for hele bransjen. Selv om svært få eller ingen redaktører eller journalister har lyst til å innrømme det, har de en ganske vesentlig økonomisk interesse av at nåværende ordning fortsetter.
At mediene benytter anledningen regjeringen har gitt dem til å tjene penger kan man ikke si noe på – men de burde i det minste innrømme at det er iallfall en av grunnene de forsvarer ordningen.
TNS Gallup kom med trafikktallene for forrige uke idag, og her er resultatet:
Antall sidevisninger på nettavisene hopper sterkt med skattelistene
Dagbladet vinner årets kamp med en økning på hele 227% i sidevisninger fra uken før skattelistene, på Kjendis.no.
På andre plass finner vi ABCNyheter med en økning på 177%; 3. plass går faktisk til Romsdals Budstikke (ikke i grafen) med 82% økning; 4. plass går til TV 2 med 80% økning; og for å runde av går 5. plass til DinSide.no med en økning på 78%.
Hvis man utvider til alle nettsidene på TNS Gallups oversikt, er det naturligvis Skatteetaten som får mest økning med 254%. Hva skiller Skatteetatens skatteliste fra de andre? De har ingen reklameannonser på sidene deres. Og her ligger poenget.
Dagbladets redaktør, Anne Aasheim, gikk ut og forklarte hvorfor skattesøket er viktig for dem – men hun sa ingenting om at de har en økonomisk egeninteresse av å presentere skattelistene på måten de gjør det. Dette ser jeg på som et klart og tydelig brudd av Vær Varsom punkt 2.3:
Redaksjonelle medarbeidere må ikke ha oppdrag, verv, økonomiske eller andre bindinger som kan skape interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver. De må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet. Vis åpenhet om forhold som kan påvirke redaksjonelle medarbeideres habilitet.
Det er spesielt den siste setningen i dette punktet som virker brutt av ikke bare Dagbladet, men samtlige mediehus rundt om i landet. At alle har valgt å gjøre skattelistene søkbare, og i tillegg brukt redaksjonelt innhold til å oppfordre folk til å benytte listene for usakelige grunner, viser med all tydelighet at skillet mellom en redaksjonell og økonomisk beslutning er brutt ned.
Medienes rolle hvor de skal avdekke kritikkverdige forhold og bedrive samfunnskritikk er ikke avhengig av å gjøre skattelistene søkbare for offentligheten. Etter kritikk fra Datatilsynet og mange partier på Stortinget, sitter man igjen med at mediehusenes hovedgrunn til å lage skattesøk er nettopp for å tjene penger.
Siden regjeringen har velsignet denne ordningen, og det er allmenn kjent at de fleste journalister og redaktører stemmer for partiene den består av, har vi ikke noe annet valg enn å protestere høylytte for å få en slutt på dette. Regjeringen gir mediene en skjult form for mediestøtte gjennom denne ordningen, mens mediene utnytter sin makt og muligheten regjeringen gir dem for å gjøre alt annet enn journalistisk arbeid for den offentlige sak.
Et flertall av nordmenn er imot nåværende ordning.
Derfor har jeg nå startet opp en Facebook-gruppe som slutter seg til forslaget mitt om å:
- Ha én skatteliste hos Skatteetaten
- Kreve innlogging med den offentlige MinID-løsningen for å få tilgang
- Gi en hver innsyn i hvem som har søkt på dem
- La mediene fremdeles få tilgang til listene for å gjøre journalistisk arbeid
Det er absolutt ingen mediehus som kan argumentere imot dette forslaget uten å røpe at den eneste grunnen de ønsker dagens løsning er å tjene penger. Journalister vil kunne dra frem overordnede samfunnsforhold basert på skattelistene, skattesnyltere vil fremdeles kunne oppdages, mediene kan gi folk muligheten til å se hvor de står i en større sammenheng, og de aller fleste negative aspekter ved dagens ordning vil bortfalle.
99,9% av argumentene mediehusene bruker for å forsvare skattelistene deres vil også gjelde med denne løsningen, med økt fokus på åpenhet, toveis innsyn, og personvern som bonus.
