Tony Blair er visst en het og kontroversiell kandidat til å bli EUs president, noe som får både høyre- og venstreside i Storbritannia til å gruble, sammen med venstresiden internasjonalt. Simen Ekern i Dagbladet mener at dette er fordi Blair er limt fast til Bush, noe som har gjort han til «en nokså ond, løgnaktig type» sett med den europeiske venstresidens øyner. Det vil si at Blair har blitt en karikatur av hans innblanding i Irak-krigen, på tross av alt annet han har gjort før eller siden.
Den første amerikanske presidenten som Tony Blair samarbeidet med og hadde et godt forhold til var selvfølgelig Bill Clinton. Tonen mellom Blair og demokratene i USA var god fordi Labour-partiet er den britiske versjonen av demokratene. Det var spesielt få på venstresiden den gang som hadde noe imot Blair, med god grunn. Så kom Bush og ødela alt.
Ekern spør hvem er verdig til å bli EUs første president:
Kan det være en statsmann som nylig ledet verden inn i en fatal krig ved å henvise til fabrikkerte beviser? En krig et stort flertall av Europas befolkning var sterkt imot?
Og her ser vi at hva enn annet Tony Blair er, så limes han fast til George W. Bush sin krig i Irak. En “fatal” krig, ifølge Ekern, som er så fatal at det nesten ikke skrives om Irak lenger i norsk presse; ting går alt for bra i Irak til å passe inn i fremstillingen norske medier lagde fordi Bush var ansvarlig. Hadde det vært Tony Blair ene og alene som hadde ført krigen i Irak, hadde de trolig hatt en helt annen oppfatning av det hele.
Historieomskrivningen av Irak-krigen fortsetter i beste velgående, med henvisninger til “fabrikkerte beviser” og at Europas befolkning var sterkt imot.
Gjentatte etterforskninger har funnet at bevisene for det meste rett og slett slo feil, og ikke var “fabrikkerte”. Bill Clinton og Tony Blair sa det samme om Iraks angivelige masseødeleggelsesvåpen som George Bush og Tony Blair gjorde senere, men det er bare sistnevnte gruppering som omtales som løgnere.
Når USA først gikk inn i Irak, så var ganske mange land i Europa med på forskjellige nivåer, inkludert Bulgaria, Island, Nederland, Portugal, Italia, Spania, Storbritannia, Polen, og Danmark. Til og med Norge bidro. Det stemmer at befolkningen til en del av disse landene var sterkt imot å gå inn i Irak (f.eks. Spania, hvor statsministeren som støttet krigen ble avsatt senere), men i de fleste så var meningene splittet om man skulle støtte en krig hvis det ble til.
Tony Blair tar skade fordi han har vært en trofast venn mot USA, uansett hvilket parti eller president var i Det hvite hus. Og akkurat derfor burde europeisk venstreside tenke seg litt nøyere om når de ikke klarer å legge vekk Bush-hatet sitt når de skal vurdere Tony Blair som kandidat for å lede EU. For hvis Blair blir EU president, skal han og vil han jo samarbeide med yndlingen deres i USA, Barack Obama.
