Vi har fått lese side etter side med slakt av datalagringsdirektivet fra den fjerde statsmakt de siste årene, og spesielt den siste uken etter justisministeren åpnet opp til debatt om direktivet. Samtidig argumenterer de samme for at alles inntekt, skatt, og formue burde være offentlig tilgjengelig; i natt slippes nemlig skattelistene nok en gang. Argumentene for dette, stilt opp mot retorikken om datalagringsdirektivet, avslører hva mediene er villige til å si for å tjene penger.
Hvis vi skal ta mediene på ordet, er datalagringsdirektivet et horribelt angrep på personvernet, i det trafikkdata om våre kommunikasjoner lagres i sikre systemer i en viss periode og kan hentes ut av politiet med rettslig godkjenning.
Videre sier de at skattelistene er et nyttig samfunnsverktøy for å avdekke urettferdigheter i skattesystemet, ved å la alle i landet se din inntekt, skatt, og formue.
Trafikkdata til politiet hvis du er mistenkt i en sak – horribelt.
Private innholdsdata om inntekt og skatt tilgjengelig for alle – supert!
Skal vi liksom ta dette seriøst? Hvorfor ikke gå et skritt lengre? Hva med å offentliggjøre alle data fra BBS sine arkiv om alle transaksjoner man foretar seg? Da kan man nok avdekke en del skumle ting, og det er «viktig journalistisk»!
Der man argumenterer imot datalagringsdirektivet fordi sensitive trafikkdata kan muligens under uvanlige tilstander komme på avveie til utro tjenere (noe som er tilfellet med eller uten direktivet, men la oss fortsette) – argumenterer man samtidig for at absolutt alle i hele landet skal kunne se hvor mye penger du har, hvor mye du tjener, og hvor mye skatt du betaler.
Med datalagringsdirektivet skal vi grue oss over at politiet eller en utro Telenor-medarbeider skal bryte sikkerhetsreglene og skaffe seg informasjon om hvem du ringer til, men med skattelistene skal vi bare ignorere faren for at hver eneste banditt i landet finner sine neste offer på nettet. Hvorfor bekymre seg? Det er jo ikke skumle politimenn som skal ha tilgang til dataene dine, det er hele verdens befolkning. De kan vi vel stole på?
Hvis regimet som nå eksisterer ikke handler om å gi mediene gratis inntekter med statens velsignelse, hvorfor har man ikke en sentralisert offentlig skatteliste på nettsidene til Skatteetaten? Er det en eneste journalist som kan fortelle meg det?
Paradokset med skattelistene er at man kan anonymt skaffe seg skattedataene til hvem som helst i landet. Interessen for dataene holdes anonym mens dataene selv ikke er det. Fødselsåret til folk blir til og med dumpet ut sammen med skattedataene, for å gjøre det enda enklere å finne riktig person!
Selvfølgelig finnes det en grunn til at noen burde kunne ha innsikt i dataene for å avdekke samfunnsmessige problemer, men at man skal kunne anonymt sitte å hente inn disse dataene holder ikke mål. Oppføring i telefonkatalogen kan man reservere seg mot – men ikke offentliggjøring på skattelistene. Hvor er logikken?
Det er ingen logikk i dette. Myndighetene våre har solgt oss til mediene. Hei, Heidi, jeg tror jeg har et lite emne du kan dra frem på møtene om mediestøtten…
