Via Twitter har jeg fått spørsmål fra en journalist om hvordan skattelistene hjelper med ID-tyveri, en problemstilling som Datatilsynet har dratt frem.
Journalisten virker til å tro at argumentet er at listene skal hjelpe med selve tyveriet av identiteten:
Skattelistehysterikernes argumentasjon henger ikke på greip. Jeg finner mer om deg andre steder på kortere tid.
Han bjeffer i feil retning – det er utplukkingen av potensielle ofre som skattelistene er behjelpelige med. Som rådgiveren hos Datatilsynet sa:
– Hos oss er dette vi nå står foran en tid vi gruer oss til, og jeg tror ID-tyver bruker skattelistene for å plukke ut sine ofre, sier Ove Skåra, informasjonsdirektør i Datatilsynet, til Skattebetaleren.
Møt Bestemor Blå. Hun bor alene i sitt lille anonyme hus, med sin katt, har ingen bil, og sparer hver krone hun kan. Når hun dør, skal hun overlate formuen til sine kjære barn. En formue på flere millioner.
Uten skattelistene, er det umulig for utenforstående å vite at Bestemor Blå har svært mye penger i banken. Med skattelistene, kan hun enkelt plukkes ut fra topplisten for nabolaget, bydelen, postnummeret, eller byen. Uten skattelistene, en helt vanlig gammel dame som strikker sokker til barnebarna og rusler en tur i ny og ne.
Vil en ID-tyv ha interesse av Bestemor Blå? Hun er gammel, hun aner ingenting om Internett, sjekker postkassen sin til samme tid hver dag, står oppført i telefonkatalogen, og er ellers fullstendig fjern for den nye moderne verden som har omringet henne. Et perfekt offer.
Velkommen til fremtiden Bestemor Blå. Du er på Internett. Sammen med ligningstallene dine. Og ID-tyven som setter svært mye pris på at dere to har funnet sammen.
