Motstanderene av EUs datalagringsdirektiv har lenge påstått at det ikke finnes noen gode argumenter for å innføre ordningen, og at Norge dermed burde la være. Selv om PST og politiet flere ganger har skrevet i avisene om hvorfor de ønsker innførelse av direktivet, har dette blitt ignorert av motstanderene. Nå er justisminister Storberget kommet på banen, som vil muligens tvinge fram en ekte debatt om emnet.
Den ellers tafatte justisministeren gjør et godt sjakktrekk i det han bruker barnepornosaker som eksempel – det er noe av det verste folk kan tenke seg av forbrytelser. En av de største grunnene til at det er viktig å ha et felles regelverk for datalagring i Europa er at det gjør det enklere og mer effektivt og samarbeid om og løse grov kriminalitet som har vane for å spre seg utover flere land.
Enda et godt argument for å innføre datalagringsdirektivet eller noe lignende er at det per idag ikke er noe ordentlig regelverk for hvordan eller når teletilbydere skal håndtere, lagre, og overlevere data til myndighetene. Hver teletilbyder har sine egne regler, og dette skaper kaos for politiet siden de må forholde seg til så mangt av rutiner.
Justis- og politidepartementet skriver i et brev:
Ifølge Post- og teletilsynet er utleveringssystemet i dag uoversiktlig og tilfeldig, ettersom teletilbyders rutiner er avgjørende for om utlevering av trafikkdata skjer bare etter en opphevelse av tilbyderens taushetsplikt eller om det også kreves beslags- eller utleveringsbeslutning. Etter tilsynets oppfatning bør regelverket for tilgang til data bli mer ensartet.
Jeg har flere ganger argumentert for at datalagringsdirektivet vil faktisk bidra til økt personvern, fordi leverandører av telefoni, mobil, og internett må alle følge et felles sett med regler som er nøye definert. Det er nå egentlig bare opp til leverandørene hvordan de vil samarbeide med politiet, eller andre, og hva de lagrer av data er også helt tilfeldig.
Hva sier motstanderene om dette?
- Allerede i dag har vi så mye informasjon om hver enkelt person at når opplysningene blir samlet, blir folk skremt. Det viste lanseringen av nettstedet Iam.no, som vakte kraftige reaksjoner, sier Chaudhry.
Akhtar Chaudhry, SVs representant i justiskommitéen, drar inn iam.no som et eksempel. Problemet her er at iam.no ikke viser fram metadata om deg, men innholdsdata. For å bruke dette eksempelet innenfor rammene av datalagringsdirektivet, hadde dette vært som om teletilbydere skulle lagre innholdet i e-postene, SMSene og telefonsamtalene dine – som direktivet selvfølgelig ikke går ut på.
Opplysningene vil heller ikke være “samlet” slik som Chaudhry snakker om. Hver teletilbyder vil sitte på dataene de har kontroll over, og det er opp til politiet å samle inn data på kryss og tvers når de har rettslig godkjenning til å gjøre dette.
Jeg har argumentert for at det er kun selskapene som driver mobilnettverkene i Norge (Telenor, Netcom, og Network Norway) som burde sørge for lagring av mobil trafikkdata slik at ikke disse dataene ligger hos det som ofte kan være useriøse aktører på mobilmarkedet. Dette vil styrke personvernet ved å legge ansvaret for sikring av personvernet over på større, mer seriøse selskap, og vil kunne fungere innenfor rammene av EUs direktiv.
Videre hører Chaudhry historien om barnepornosaken, men avviser det hele:
- Den type kriminalitet bør selvfølgelig bekjempes med alle midler, men vi mener vi allerede har en nødvendig lovhjemmel for å etterforske denne typen forbrytelser, sier Chaudhry.
SV er altså ikke interessert i å høre på dem som faktisk driver med etterforskningsarbeid, for å oppklare nettopp ting som barneporno på tvers av landegrenser i Europa.
Direktøren for Datatilsynet, Georg Apenes, sa engang at å støtte datalagringsdirektivet er «totalitært svermeri». Betyr det at å være imot det er «barneporno-svermeri»? Det er farlig å la politisk ideologi overgå pragmatisk fornuft.
