Når jeg fikk Nettavisen til å rette opp i inntrykket de har gitt i en rekke artikler om at datalagringsdirektivet krever lagring av nettsidebesøk, mente «internettguru» Gisle Hannemyr at jeg hadde løyet om han blogginnlegget. Han sa at han hadde god grunn til å spørre en representant fra Justisdepartementet et spørsmål med et innbakt premiss om at IP-adresser du besøker skal lagres i regi av direktivet.
Flere ved møtet ifjor mars dro dette fram, sa han, og ingen sa det imot – og damen fra Justisdepartementet ville ikke svare han. Som jeg senere påpekte til han, så hadde hun allerede avvist denne påstanden i sin presentasjon. Hannemyr svarte meg aldri tilbake når jeg påpekte dette. En annen interessant ting Hannemyr sa til meg per e-post var at han ikke er i noen hemmelig konspirasjon for å spre desinformasjon om direktivet.
Dette var en interessant opplysning for han å komme med, spesielt siden jeg aldri anklagde han for å være deltaker i noen slik konspirasjon.
Under møtet i mars 2008 hvor Hannemyr deltok, forklarte Gry Hvidsten fra Justisdepartementet at bevegelsesmønster på Internett ikke skulle lagres. Dette mente han senere at ingen hadde sagt, at Telenors påstand om at internettsider man hadde besøkt skulle lagres hadde gått uimotsagt. Referatet av møtet hos Liberaleren viser at andre klarte fint å huske dette og at de noterte det ned. En uke etter referatet ble skrevet, skrev Hannemyr en artikkel hos Liberaleren hvor han igjen antydet at direktivet åpner for lagring av nettstedsbesøk. Han gav et inntrykk om at direktivet kunne innebære slik lagring:
For ordens skyld vil jeg legge til at dersom man velger en minimumsimplementasjon av direktivet, så skal ikke destinasjonens IP-adresse lagres (kun brukerens egen IP-adresse). De land som hittil har implementert direktivet har imidlertid gått lenger enn minimumskravet, og lovfestet at også destinasjonens IP-adresse skal lagres.
Ordlyden her gjør at det implisitt betyr at en maksimumsimplementering av direktivet krever lagring av nettstedsbesøk – selv om direktivet aldri åpner for eller krever dette i det hele tatt. Hvorfor snakker man om det? Hva har det med direktivet å gjøre? Ingenting! For en eller annen grunn ville Hannemyr klamre seg fast til Telenor-representant Berit Svendsens PowerPoint-presentasjon som feilaktig hevdet slik lagring skulle skje med direktivet – selv om en lovrådgiver hadde tilbakevist dette. Hvorfor?
Nettverk
Hvis Hannemyr ikke var med i en konspirasjon for å spre desinformasjon om datalagringsdirektivet, var han muligens et offer for en slik konspirasjon. Litt googling røper en del ting om hva slags selskap Hannemyr har holdt som «internettguru» og hva det kan ha gjort med hans oppfatning av direktivet. Mye av det kan kobles til noe som heter eNorge-forum, et rådgivende organ som bistår regjeringen i IKT-spørsmål. Hannemyr har vært medlem av dette organet sammen med andre som spesifikt har vært med på å spre denne myten.
En av dem jeg tidligst begynte å konfrontere om denne myten var Per Morten Hoff, generalsekretær i IKT-Norge. Rett før det skjebnessvangre møtet på Stortinget i mars 2008, fikk IKT-Norge utført en spørreundersøkelse om datalagringsdirektivet. Den viste at det var ca. 70% av nordmenn som ikke hadde hørt om direktivet, og tilsynelatende 61% ville ikke godta direktivet om det ble innført i Norge. Problemet med spørreundersøkelsen var at spørsmålene innholdt, akkurat som Hannemyrs spørsmål til Hvidsten, feilaktige premisser.
«Vil du at dine telefonsamtaler, sms og din datatrafikk (mail og web-besøk) automatisk skal bli registrert, overvåket og lagret i 24 måneder?» lød ett av spørsmålene fra undersøkelsen. Ikke bare valgte IKT-Norge å bruke maksimumsimplementeringen av direktivet som premiss (24 måneder lagring) men de slengte med myten om at web-besøk skulle bli registrert (og overvåket!!). Tydeligvis trengte IKT-Norge å få så mange til å svare nei på dette spørsmålet som mulig, med lagring av nettstedsbesøk som en skummel svarteper.
Akkurat denne påstanden brukte Telenors Berit Svendsen på Stortingsmøtet noen dager senere, en påstand Hannemyr tok for god fisk mens han ignorerte at Justisdepartementet avviste påstanden.
Berit Svendsen
Det er trolig Telenors daværende divisjonsdirektør Berit Svendsen som begynte å spre denne påstanden sammen med IKT-Norge. Berit Svendsen og Per Morten Hoff kjenner nemlig hverandre, og jobbet sammen på eNorge-forum tidligere. Bare en måned etter at Per Morten Hoff og Berit Svendsen hadde sitt første møte sammen i eNorge-forum, skrev Digi.no den første artikkelen i norsk presse som hevdet at det som kom til å bli kalt datalagringsdirektivet krevde lagring av nettsidebesøk. Journalist Ann Kristin Bentzen Ernes skrev da:
Tiltaket åpner for langtidslagring av ikke bare logger for telefonsamtaler, men også tekstmeldinger, e-post, nettsurfing og telefaks.
Hvem var det som sørget for at hun skrev artikkelen? Ingressen lyder slik:
IKT-bransjen og Telenor raser mot nytt krav om lagring av tele og internett-logger.
Svendsen var på dette tidspunktet CTO i Telenor, som hun var frem til 2005. Et lite søk gjennom arkivene til Ernes viser at hun har skrevet en god del artikler over årene hvor Berit Svendsen er enten kilden til eller sitert i artikkelen. Ernes tok til forsvar for Telenor i 2007 om NIX-saken, hvor det var Svendsen som sto for mesteparten av ordlyden. En artikkel fra sommeren 2007 viser hvem som snakker gjennom Ernes:
Berit Svendsen i Telenor vil ikke lenger ha Schibsted som gratispassasjer på telenettet.
Man kan trygt konkludere at Ernes og Svendsen er godt kjent med hverandre. Ernes er også kjent med Per Morten Hoff, som hun intervjuet for en artikkel om eNorge-forum 2009. Er det slik det hele startet? Det kan se sånn ut, men bare Hoff og Svendsen vet. Hannemyrs uprovoserte protest at han ikke var med i denne desinformasjonskampanjen er også et åpent spørsmål.
Tilfeldigheter
Et halvt år etter Stortingsmøtet om datalagringsdirektivet og den offisielle luftingen av myten om lagring av nettsidebesøk, dukket Per Morten Hoff og Gisle Hannemyr opp i en NRK-artikkel om… Jeg kunne nesten ikke skrevet det bedre hvis jeg diktet det opp: «– Lagrer nettsidene du besøker». Artikkelen handler ikke om datalagringsdirektivet, men man må være ganske naiv for å tro at det er en tilfeldighet.
Etter Hoff, Hannemyr og Svendsen sørget for at mediene skrev masse om at datalagringsdirektivet skulle kreve lagring av nettsidebesøk, dukker NRK opp og skriver en artikkel om nettopp lagring av nettsidebesøk, med hjerteskjærende anekdoter som:
15 år gamle Jacob Nygård er en av dem som frykter for egen sikkerhet på nettet. Han er medlem av Rød Ungdom og er en ivrig leser av sider med politisk innhold.
Han er redd for at nettbruken hans kan bli brukt som informasjon for andre.
- Det kan være at potensielle arbeidsgivere kan finne ut hva slags politisk ståsted du har, og alt mulig annet om deg. Så kan de bruke dette mot deg eller diskriminere deg når du skal søke jobb, sier Nygård til NRK.
Det er jo naturlig å høre med en 15-år gammel gutt som er medlem av Rød Ungdom i en slik sak, er det ikke? At han nesten ordrett gjengir en av de skumle PowerPoint-sidene til Berit Svendsen fra Stortingsmøtet er sikkert bare tilfeldig. Han ble sikkert også tilfeldig valgt ut for artikkelen, akkurat som det er helt sikkert tilfeldig at Hannemyr og Hoff dukker opp i samme artikkel og maser om lagring av nettsidebesøk. Etter de hadde spredt denne oppfatningen om datalagringsdirektivet i månedene før. Tilfeldigheter!
At Berit Svendsen, Per Morten Hoff, og Gisle Hannemyr kjenner hverandre, har jobbet sammen i eNorge-forum, og alle var en grunn til at denne myten spredte seg er nok bare «A Series of Unfortunate Events» for å sitere en komedisk filmtittel. Berit Svendsen er nå leder i Dataforeningen, og er en av de øverste navnene på listen til StoppDLD. Hun er med andre ord en av dem som er mest innblandet i denne bevegelsen, sammen med IKT-Norges Torgeir Waterhouse, som er listet opp rett etter henne.
Det trenger ikke være en konspirasjon bak dette, det kan hende at IKT-Norge og Svendsen bare begge hadde den samme feilaktige oppfatningen av datalagringsdirektivet og sørget for at denne ble spredt av andre som Hannemyr. En oppfatning Per Morten Hoff i IKT-Norge fortalte meg han hadde fått fra samferdselsdepartementet og justisdepartementet. Som ikke var sant.
Mon tro hvorfor de valgte akkurat denne myten.
