Dagen etter jeg kritiserte mediene for å vise svært lite interesse for Obama-flauser kontra Bush-flauser, kommer Aftenposten med en artikkel om Obamas nesten-90-graders bukk – som skjedde for tre dager siden. Bedre sent enn aldri, men vinklingen sier en del om hvordan pressen behandler Obama.
Ingressen på forsiden til aftenposten.no lyder slik: «Dette bildet hisser opp USAs konservative.» Med en gang har kritikken mot Obama blitt hermetisert, og merkelappen på boksen er «konservativ kritikk». Psykologisk slår det nå på en bryter i en del folks hjerner, hvor alt som fra nå av sies om Obama er ugyldig – fordi det er «konservativ kritikk».
Når man klikker seg inn på artikkelen, er overskriften: «Obama bukket for keiseren – stemples som forræder». Igjen gjøres en kobling i hjernen til folk: kritikken er konservativ, og med anklagelser om forræderi, er den usaklig. Allerede før folk har fått lest hva dette dreier seg om, sitter de inne med et bilde om at en hver kritikk mot Obama som følger er usaklig og kun fra konservative hold.
Resten av artikkelen er egentlig en mer utarbeidet versjon av blogginnlegget mitt fra igår.
Det er ikke før mot slutten av artikkelen at vi blir fortalt at Bill Clintons protokollsjef og demokrat, Molly Raiser, understreker at amerikanere ikke skal bukke for andre statsledere. ABC News’ Jake Tapper har også fremhevet fakta som tilsier at det Obama gjorde ikke var korrekt; han kan på ingen måte karaktiseres som konservativ.
Greit nok, de som flippa ut mest over dette er konservative/republikanere, men dette er skrevet på en måte som skal få alle som ikke er konservative til å ignorere all kritikk mot Obama – fordi den har blitt markert som konservativ.
Artikkelen inneholder også propaganda fra Media Matters, som hevder at Richard Nixons bukk (Nixon er et godt eksempel å følge nå?) til den japanske keiseren i 1971 viser at det er presedens for dette, samt at Bill Clinton nesten bukket for keiseren i 1994.
Det er en enkel sannhet som alle av disse ikke klarer å nevne: det er en forskjell på 5 grader, og 75 grader. Det er også en forskjell mellom å ta hendene til side og nikke forover med hodet (som Nixon gjorde), og å bøye så langt ned at man ser skoene sine samtidig som man forsøker å håndhilse.
Media Matters siterer faktisk eksperten jeg siterte igår, men lar ikke det stanse snakkepunktene:
Nixon gets the bow right. Slight arch from the waist hands at his side.
Betyr ikke det at Obama gjorde det feil? Var ikke Obamas bukk langt mer underdaning enn Nixon og Clinton sitt?
Svaret på disse spørsmålene kan ikke besvares av den Obama-vennlige pressen, hermetisert med resten av konservativ kritikk som ikke er verdt å nevne.
