Den første og eneste detaljerte spørreundersøkelsen om datalagringsdirektivet, tror jeg, viser at svært få faktisk skjønner hva direktivet dreier seg om. Kun 1 av totalt 94 personer som svarte undersøkelsen hadde rett på alle kontrollspørsmålene om hva direktivet krever å lagre, og hvem som skal lagre. Denne personen er imot direktivet.
Før du leser videre, må du være inneforstått med at dette ikke er en vitenskapelig spørreundersøkelse, og er kun en indikator for nordmenns oppfatning av direktivet. Resultatene gjenspeiler mest av alt dem som er mest opptatt av dette emnet, noe man ikke kan trøste seg med.
Mest feil
Hva tok brukerene mest feil om? Følgende tabell viser feilprosenten av andelen som svarte hvert spørsmål:
| Datatype | Feilprosent |
|---|---|
| IP-telefoni, nettbasert | 70% |
| Nettsidebesøk | 61% |
| E-post, nettbasert | 55% |
| Nedlasting/torrent | 55% |
| Hurtigmelding | 46% |
| Anrop, fasttelefoni | 30% |
| SMS/MMS | 24% |
| Av/påloggingstidspunkt | 24% |
| Mobil, ID-nummer (IMEI) | 23% |
| E-post, operatørbasert | 20% |
| Anrop, mobil | 18% |
| IP-telefoni, operatørbasert | 18% |
| Mobil, geografisk område | 12% |
| IP-adresse | 6% |
Først på listen er nettbasert IP-telefoni, som Skype, som jeg antar at brukerene ikke har klart å veksle fra operatørbasert siden mediene har aldri skillet mellom dem. Operatørbasert IP-telefoni er rammet av direktivet, ikke nettbasert, men vi kan forstå hvorfor brukerene tok så feil om denne. 82% svarte ja på operatørbasert, 70% svarte ja til nettbasert – ganske likt. Neste på listen er ikke overraskende, men påfallende for det jeg har skrevet om tidligere.
Hele 61% av brukere tror – feil – at nettsidebesøk rammes av datalagringsdirektivet. Telenor, IKT-Norge, og deres medhjelpere i mediene kan klappe seg på skulderen for en bra innsats. Grunnen til at disse motstanderene av direktivet valgte nettsidebesøk som svarteper kommer vi tilbake til, med videre resultateter fra undersøkelsen.
På 3. plass havner nettbasert e-post, som ikke rammes av direktivet, og man kan anta at som nettbasert IP-telefoni, klarte ikke brukerene skille mellom det og den operatørbaserte varianten som rammes av direktivet.
Grunnet all pressen om Telenors kamp for å tillate sine brukere å besøke The Pirate Bay, og fildelingsdebatten generelt, er det lite overraskende at nedlasting/torrent havner på en 4. plass med 55% som trodde – feil – at det skal reguleres av direktivet.
Mest ubegrunnet frykt for…
Respondentene ble spurt om hvilke type datalagring de var mest redd for – som de også trodde var regulert av datalagringsdirektivet. Her var formålet å skille mellom begrunnet og ubegrunnet frykt. Nok en gang kan Telenor og IKT-Norge juble – deres propaganda har virkelig nådd fram og vært effektiv.
| Datatype | % mest bekymret |
|---|---|
| Mobil, geografisk | 24% |
| IP-adresse | 19% |
| Nettsidebesøk | 19% |
| E-post, operatørbasert | 11% |
| Nedlasting/torrent | 7% |
| E-post, nettbasert | 6% |
| Mobilanrop | 3% |
| SMS/MMS | 3% |
| Av/påloggingstidspunkt | 3% |
| IP-telefoni, nettbasert | 2% |
| IP-telefoni, operatørbasert | 1% |
| Hurtigmelding | 0 |
| Mobil, ID-nummer | 0 |
| Fasttelefonanrop | 0 |
Nettsidebesøk knuser alt annet på listen for ubegrunnet frykt. Mon tro hvorfor Telenor og IKT-Norge valgte å fokusere på å fortelle folk at direktivet krevde slik lagring? Kan det være at Telenor har satt dette ut på prøve for å finne ut hva de skulle fokusere på, eller var det bare en logisk konklusjon?
10% tror politiet skal lagre
Undersøkelsen spurte hvem brukeren trodde skulle lagre disse dataene i regi av datalagringsdirektivet. 84% svart riktig – tjenesteleverandøren – hvilket betyr at 16% svarte feil om en av de enkleste opplysningene om direktivet. Motstandere av direktivet har så sent som forrige uke argumentert overfor meg at man ikke vet hvem som skal lagre dataene, og at det muligens er snakk om et sentralt lager hos myndighetene. At dette er i strid med alt Justisdepartementet og direktivet selv sier, er tydeligvis ikke så nøye.
Lagringstid
Ved spørsmål om foretrukket lagringstid, svarte 63% at de ville fortsette status quo; 9% ville ha 6 måneder; 8% var for både 3 måneder, 1 måned, og 2 år; 3% var for politiets etterspørsel om 1 års lagringstid.
For og imot
71% svarte at de er imot direktivet, 7% er for. Hvis man inkluderer de som lener mot hver av sidene, er tallet 76% mot 17%, med 6% som ikke har gjort opp en mening.
Av de som var for, tok 57% feil om ikke-lagring av nettsidebesøk, mens 65% som var imot tok feil om det samme. Ut av de som var mest bekymret for lagring av nettsidebesøk, var det 82% som lente mot eller var imot direktivet, og 12% som lente for eller var for.
Desto mer bekymret du var om lagring av nettsidebesøk, desto høyere sjans var det at du var imot direktivet. Og det var trolig nettopp dette Telenor og IKT-Norge var ute etter.
Undersøkelsen viser med all tydelighet at de aller fleste som er opptatt av dette temaet ikke har gjort seg godt nok kjent med direktivet, og at mediene har bidratt til mye forvirring rundt hva som skal lagres. Propagandaen til Telenor og telekombransjen har gjort dette enda verre.
Uansett hvor man står i debatten burde man informere seg mest mulig å gjøre opp en mening basert på objektive fakta, ikke polemiske argumenter og propaganda.
