Hver gang norske medier skal skrive om den såkalte vanntorturen som CIA drev med under Bush, presisterer de alltid å viske ut alle nyanser, og presentere flere ting helt feil. Man skulle nesten tro at journalismen rundt emnet er en smule emosjonell…
Igår kveld var det Aftenposten og Kristoffer Rønnebergs tur, hvor de gir leseren et inntrykk av at nye detaljer har blitt avslørt:
De nylig frigitte dokumentene viser at bruken av såkalt vanntortur, der fanger i USAs varetekt fikk vann helt over nese og munn på en slik måte at de fikk følelsen av å drukne, var langt mer grusom enn hva som hittil har vært kjent, skriver Salon.com, som har fått tak i de interne CIA-papirene.
Let the record show…
- Dokumentene er ikke “nylig” frigitt; de ble sluppet av ACLU april 2009
- Salon.com har ikke “fått tak” i CIA-papirene – de har vært offentlig tilgjengelige siden april 2009
- Det er derfor ikke mulig at noe kan ha vært mer grusomt enn hittil kjent – det har vært kjent i et drøyt år
Kanskje hvis Rønneberg hadde faktisk sjekket opp i dette fremfor å bare kopiere andres arbeid ukritisk, kunne han vunnet en premie for å følge Vær Varsom §3.2 – close but no cigar.
Og så slurver vi videre…
Avhørsmetoden, som flere ganger ble entusiastisk tatt i forsvar av daværende visepresident Dick Cheney, ble brukt på terrormistenkte fanger i både Afghanistan og Irak.
Irak og Afghanistan? La oss sjekke Rønnebergs kilde – Salon.com – nei jammen står det ingenting om det. Hvor har Rønneberg fått det fra?
Igjen, hvis Rønneberg hadde gjort leksa si, så hadde han visst at vannbrett-metoden ble kun benyttet mot tre al-Qaida-medlemmer i 2002 og 2003 – og det hadde absolutt ingenting med Irak å gjøre. Om det skjedde i Afghanistan vet vi ikke – det har aldri blitt offentliggjort hvor det fant sted. De tre fangene som fikk det utført mot dem ble flyttet rundt fra hemmelige fengsler rundt om i verden, i land som Pakistan, Thailand, Polen, og i Nord-Afrika.
Grunnen til at Rønneberg skriver Irak og Afghanistan er nemlig fordi han ønsker å knytte det til krigene der. En bildetekst i artikkelen sier:
Demonstranter utenfor det amerikanske justisdepartementet demonstrerer hvordan vanntortur ser ut i praksis. Avhørsmetoden var utbredt under George W. Bush.
Utbredt? Man brukte det mot tre fanger, i perioden 2002–2003. Er det “utbredt”?
Mer feilaktige og ulogiske påstander:
Amerikanerne hadde dessuten konstruert en spesiell feltseng som var satt i en vinkel som var perfekt for å få helt mest mulig vann inn i de mistenkte.
En hver person kjent med fysikkens lover skjønner at dette er feil. La meg sitere fra dokumentet som Rønneberg aldri makter å lenke til:
13. The “waterboard.” In this technique, the detainee is lying on a gurney that is inclined at an angle of 10 to 15 degrees to the horizontal, with the detainee on his back and his head toward the lower end of the gurney.
Hvis jeg skulle fått mest mulig vann inn i en person, hadde jeg sannsynligvis ikke lagt dem slik at tyngdekraften måtte overvinnes av vannet for å få det ned strupen på dem. Men jeg forholder meg til den virkelige verden, ikke fantasiverden Rønneberg åpenbart tilhører.
Poenget med å legge fangen på feltsengen slik er fordi man enklere føler seg tom for luft når man har hodet nedover – ikke å få mest mulig vann inn i dem. Det står flere ganger i metodebeskrivelsen at vann skal på ingen måte ende opp noe annet sted enn inni munnen og nesen på fangen.
Rønneberg fortsetter slurvet, som han kunne unngått om han faktisk leste dokumentet han skriver om:
For å unngå at ofrene druknet, ble det brukt en spesiell saltvannsoppløsning. På den måten var det mulig å bruke enda mer væske.
Igjen, helt entydig feil. La meg sitere rapporten:
In addition, you have indicated that the detainee as a countermeasure may swallow water, possibly in significant quantities. For that reason, based on advice of medical personnel, the CIA requires that saline solution be used instead of plain water to reduce the possibility of hyponatremia (i.e., reduced concentration of sodium in the blood) if the detainee drinks the water.
Saltvannsløsning ble brukt for å unngå, logisk nok, saltmangel – fordi fangene kunne finne på å svelge masse vann for å dermed jukse til seg et pust. Rønneberg skal få lov å forklare hvordan saltvannsløsning tillater en å bruke mer væske…
Hva med en original vinkel på saken?
En annen vinkel man kunne tatt med disse dokumentene er det som tydelig fremgår av dem: CIA definerte svært nøye, i minste detalj, hvordan denne metoden skulle brukes. Rønneberg gir oss en smak av dette:
Vanntorturen varte i to timer av gangen. I løpet av denne perioden fikk avhørerne helle vann over de mistenkte i 40 sekunder av gangen, maks seks ganger i løpet av en totimersperiode.
En mistenkt kunne bli dynket i vann i tilsammen 12 minutter hver dag, kommer det frem av de tidligere hemmeligstemplede dokumentene.
Selvfølgelig har han presentert maksgrensene som om det var faktisk det som ble brukt, selv om rapporten selv sier at maksgrensene skjeldent ble nådd. Hvordan kom de opp med alle disse tallene og intervallene?
Gjennom hele beskrivelsen av denne metoden, gjør rapporten det svært klart at man rådførte seg med medisinsk personnel gjennom hele prosessen for å sørge for at fangene ikke skulle lide alvorlig pga. metoden. Man tok f.eks. hensyn til at metoden kunne fremkalle oppkast, og man utførte tiltak for å forhindre dette. Tiltak for å forhindre lungebetennelse og spasmer i halsen ble også lagt til grunn.
En hver person som leser nøye gjennom rapporten sitter igjen med ett og bare ett inntrykk: man ville gjøre metoden mest effektiv samtidig som man ønsket å minimere effektene av den.
Og sett i sammenheng med hvor lite metoden ble brukt, hvor få fanger som måtte gjennomgå den, og hva man oppnådde med den kan man egentlig ikke begrunne hysteriet som mediene har laget ut av dette.
La meg til slutt sitere fra rapporten noe som norske og amerikanske medier nekter å publisere fordi det stiller Bush-administrasjonen og CIA i et helt annet lys:
You have explained that the waterboard technique is used only if: (1) the CIA has credible intelligence that a terrorist attack is imminent; (2) there are “substantial and credible indicators the subject has actionable intelligence that can prevent, disrupt or delay this attack”; and (3) other interrogation methods have failed or are unlikely to yield actionable intelligence in time to prevent the attack.
Du er presidenten for et land med 300 millioner innbyggere. 3 000 av dem har nylig blitt drept i det verste terrorangrepet i landets historie. Gruppen som sto bak angrepet har nye angrep planlagt. Du har etterretningsinformasjon om at et nytt angrep er på vei, at de tre fangene dere har nettopp fanget har informasjon som kan avsløre angrepet – og alle andre forsøk på å få informasjonen har feilet.
Hva gjør du?
Hvis du er Kristoffer Rønneberg og de fleste andre der ute som aldri har måttet smake på ansvaret for 300 millioner mennesker, gir du bare opp og lar ytterligere tusener av uskyldige mennesker dø fordi du ikke orket tanken på å gjøre noe ubehagelig mot personer som allerede er skyldig i massedrap av historisk skala.
Rent matematisk og logisk, er dette en absurd holdning å innta, men som Rønneberg allerede har vist oss, jobber han og mange som han ut i fra alt annet enn logikk og fornuft når han skriver om “vanntortur”.
Men ikke ta det fra meg, ta det fra en annen president som har hatt denne byrden, dette ansvaret: Bill Clinton. I 2006 fortalte han NPR at i nettopp den scenarioen som CIA satt opp som en nødvendig betingelse for å bruke “vanntortur”, ville det vært forståelig og akseptabelt å gjøre dette i ekstraordinære omstendigheter.
NPR, Morning Edition, September 21, 2006
Du er sikkert sjokkert over at norske og amerikanske medier aldri gjorde en sak ut av at Clinton sa dette.
