Historieløst fra professor Moen om tonen i Washington

Professor Ole Moen har tatt sin sedvanlige tur gjennom nesten hver eneste avis i Norge for å avlevere sitatene og kommentarene norsk presse trenger for å holde historiene deres om amerikansk politikk i live. VG har fått han til å utlede om hvorfor han mener at tonen er så polarisert i Washington DC i disse dager, til tross for at Obama lovet noe annet under valget.

- Jeg er skuffet over at det har skåret seg slik. Jeg trodde at det kanskje ville endre seg med Obama, som er en forhandlingsmann snarere enn en kriger. Han har strekt seg langt og prøvd flere gangen, men republikanerne har bare slått fingrene av ham, mener Moen.

Eller som Obama så elegant sa det: «I won

Professor Moen er unnskyldt for å ha trodd at Obama kom til å ta med seg en ny tone til landets hovedstad – til tross for at det aldri var noen vesentlige bevis for å tro på løftene til den desto mer arrogante senatoren om nettopp det. Mindre kjente kommentatorer som undertegnede advarte om at en av de mest partiske senatorene fra demokratisk side, fra det politiske slummiljøet Chicago, kom til å fortsette slik og at han aldri ville samle republikanere til hans side. Oh well.

Under en nettprat på VG forklarte Moen hvem som må ta hovedskylden for at tonen har blitt til de grader grotesk:

Republikanerne synes å være desperat på leit etter sin sjel og har stagnert i kravet om skattelette og kutt i offentlige initiativ. Newt Gingrich og Contract with America (1994) har mye av skylden. Han slagord var: Vi tar ikke fanger! (No quarter!)–altså–skyt dem! Slagordet er fra felten og betyr her–ikke samarbeid. Det er dessverre fortsatt ånden i politikken, og hovedskylden må nok legges ved republikanernes dør, er jeg redd.

Vi må altså tilbake til 1994 for å forklare hvorfor demokratene og republikanerene i 2010 er som nyintroduserte hunder og katter.

Valget i 2000? Glem det. Demokratenes helomvending på Irak-krigen og påfølgende bitre valg i 2004? Glem det. Den konstante og gjennomgående Hitleriseringen av George W. Bush og republikanerene gjennomgående mellom 2001-2008? Glem det. Bush-årene er lagt i glemmeboka.

For vi husker alle at Barack Obama gikk til valg på å ta et oppgjør med den partiske tonen fra midten av 90-tallet. Som han skrev i en kommentar for USA Today under valgkampen i 2008:

My opponent speaks of bipartisanship. But you cannot claim independence from your party when you vote with George W. Bush 90% of the time. You cannot end partisan divisions when you embrace the Karl Rove politics that’s polarized this country for so long. It’s time to reject the cynicism that treats bipartisanship as little more than a slogan, and unite the American people to bring about the change our country needs.

For so long.

Moen drar oss deretter med på en tur inn i en fortryllende verden:

Moen tror at dersom det blir et godt valg for Demokratene, så vil Republikanerne skjønne at de bedriver feil taktikk, og skjerpe seg. Vinner de derimot, så tror han de bare kommer til fortsette å ture frem.

Dersom det blir et godt valg for demokratene…?

Moen har gitt opp litt på Change men har ikke gitt opp Hope! Selv om praktisk talt alle politiske kommentatorer og politikere i USA annerkjenner at det blir et særdeles tøft år for demokratene ved kongressvalget i år. Et “godt” valg for demokratene tilhører ved skrivende stund en plass ved siden av Harry Potter og Da Vinci Code.

Interessant nok vil Moen si at det er republikanerene som “turer frem” selv om de ikke har makten, og er i minoritet. Det er ikke Obama og demokratene som vedtar en vidtrekkende lov som rammer hver eneste amerikaner med knappest mulig margin i kongressen som “turer frem” – nei, det er republikanerene som forsøker å holde Obama til hans gamle løfter som gjør.

Demokratene, ifølge Moen, vil forbedre situasjonen ved å vinne ytterligere slik at de kan gjennomføre enda mer politikk uten å inkludere en eneste republikaner. Slikt blir det samarbeid ut av!

- Derfor håper jeg at Demokratene vinner. Ikke fordi jeg har spesielt mye mer til overs for deres politikk, men for demokratiets skyld, sier han.

For demokratiets skyld, vennligst Gud, la demokratene vinne et godt valg til høsten, men jeg støtter dem ikke altså, hilsen professor Ole Moen.

Moen har ikke noe mer til overs for demokratenes politikk? Feil svar, Moen. Det du egentlig mente var at du uttaler deg nøytralt på tross av at du, som de fleste nordmenn, er mer politisk enig med demokratene. Å påstå noe annet er en absurd innrømmelse av at du gjør nemlig det motsatte: uttaler deg partisk.

The man doth protest too much.

Aktuelt

Ymse