Minerva har endelig tatt oppfordringen jeg kom med for mange måneder siden, om at noen skulle utføre en skikkelig spørreundersøkelse eller meningsmåling om datalagringsdirektivet. Gjennom Synovate har de spurt nordmenn ett enkelt spørsmål om direktivet:
EU har innført et datalagringsdirektiv som påbyr automatisk lagring av data knyttet til bruk av internett, e-post og telefon. Politiet og sikkerhetstjenesten kan få tilgang til disse dataene. Er du for eller imot at dette datalagringsdirektivet også skal gjelde i Norge?
Resultatet ble, overraskende nok, flertall for direktivet. For de fleste som er engasjert i saken om datalagringsdirektivet, vil dette komme som eg sjokk, spesielt siden en tidligere måling om direktivet utført av IKT Norge viste et helt annet resultat. Noe av forskjellen i resultatene ligger i forskjellen på spørsmålene som ble stilt.
The tale of two questions
Jeg har tidligere skrevet om IKT Norges særdeles misvisende spørreundersøkelse fra februar 2008. Da spurte de:
Stortinget skal snart ta stilling til et EU-direktiv. Direktivet krever lagring av informasjon om hvem som er i kontakt med hvem via telefon og epost. Opplysningene skal lagres om alle, også om personer som aldri har vært mistenkt for å ha gjort noe galt. Lagringen er tenkt som ett av flere verktøy i jakten på kriminelle og terrorister.
Vil du at dine telefonsamtaler, sms og din datatrafikk (mail og web-besøk) automatisk skal bli registert, overvåket og lagret i 24 månder?
Som jeg har sagt før, så er det svært mange som reagerer negativt når de tror at deres nettsidebesøk skal lagres, så at IKT Norge inkluderte denne løgnen i undersøkelsen sin undergraver den totalt. Minervas formulering kan også misforstås i denne retningen, i det “bruk av internett” er tvetydig.
Minervas spørsmål inneholder ikke informasjon om at datalagringen skal gjelde alle, men de fleste vil anta at det er tilfellet på måten spørsmålet er stilt. De unngår også ladede ord som overvåkning, som IKT Norge bevisst benyttet seg av for å få et mer ønsket resultat. Ikke bare det, men IKT Norge inkluderte 24 måneder som betingelse for direktivet, selv om det har vært uaktuelt for noe annet enn 6-12 måneder i Norge.
IKT Norges desinformasjon og ladede spørsmål gav et utslag på resultatene og forskjellen mellom disse undersøkelsene.
Minerva fikk 51-31 for og imot direktivet; IKT Norge fikk 35-61. Andelen av de som ikke vet har hoppet fra 5% til 18% – noe som helt klart skyldes det langt mer nøytrale spørsmålet fra Minerva.
Gjennomsnittet av disse målingene er 43-46, som tilsier at den norske befolkningen er mest sannsynlig splittet i synet om datalagringsdirektivet – tross massiv motstand blant “the chattering class”.
Jeg vil også vise tilbake til min egen hjemmebakte undersøkelse om direktivet, tatt av 94 stykker blant de som er mest engasjert i saken, med en rekke morsomme funn.
