Det kan se ut som regjeringen har bestilt dekning fra politiet for å undergrave faktum at skattelistene fører til innbrudd. Politidirektoratet har levert en rapport som sier at skattelistene ikke gir innbruddsbølger, selv om det likevel gir et visst antall innbrudd:
I et brev til Justisdepartementet som Dagsavisen har fått innsyn i, skriver Killengreen blant annet at Politidirektoratet «ikke kan se at det er grunnlag for å anta at informasjonsinnhenting fra skattelistene benyttes i stor utstrekning».
Killengreen legger likevel til at det er en rekke enkelttilfeller hvor det er påvist at skattelistene ble benyttet for å velge ut offere. Er det ikke det som teller?
La oss snu dette på hodet, mot mediene som selvfølgelig forsvarer skattelistene sine fordi de er en melkeku for hvert mediehus som benytter dem.
Hvor mange avsløringer i pressen har vært et resultat av de offentlige skattelistene?
Jeg vil påstå at tallet er presist null. Pressen argumenterer at de trenger de offentlig tilgjengelige skattelistene for å avsløre kritikkverdige forhold i samfunnet, men jeg har til gode å se et eneste eksempel på nettopp dette.
Prøvde seg med vannverkssaken
Tidligere i år forsøkte mediene å påstå at skattelistene var svært vesentlige og viktige for avsløringen av vannverkssaken. En gjennomgang av SKUP-rapporten om saken viste derimot at dette ikke stemte: skattelistene ble kun brukt til å kontrollere andre opplysninger etter avsløringen allerede var i gang. Dessuten var det ikke bruk av de offentlige skattelistene som ble benyttet, men journalistenes tilgang til dem.
Utrolig nok argumenterte nestleder i Norsk Journalistlag at skattelistene måtte bestå fordi de hjalp avsløre vannverkssaken – selv om de offentlige skattelistene ikke eksisterte når saken ble avslørt:
I det store hele, fremgår det av journalistenes egen metoderapport for SKUP at ligningsopplysninger, eller skattelistene, hadde svært uvesentlig eller ingen betydning for oppklaring av denne saken. Skattelistene som vi kjenner dem idag, de Thomas Spence og Nils E. Øy forsvarte med henvisning til vannverkssaken, eksisterte heller ikke når denne saken ble avslørt.
Dette skulle være den store saken som beviste at skattelistene måtte bestå som de er idag, men den beviste ikke det i det hele tatt.
Så jeg spør igjen: kan pressen vise til eksempler der de offentlig tilgjengelige skattelistene har bidratt til avsløringer av samfunnsmessige forhold?
Jeg har foreslått et alternativ til dagens ordning med skattelistene, som ivaretar pressens journalistiske interesser, samtidig som det demper de negative effektene av de Google-aktige listene som finnes idag.
