Telefonsjikane-saken min har endt opp i Nettavisen, der Netcoms kommunikasjonssjef mener at det er bare å ikke ta telefonen:
- Dette vil kreve store omlegginger av systemene, og med tanke på at en kan velge å ikke ta telefonen når en ser det er skjulte anrop, så har ikke dette vært prioritert, sier Netcoms kommunikasjonssjef Øyvind Vederhus til Nettavisen.
For all del, jeg skjønner forklaringen deres. Ekomforskriften pålegger dem å tilby brukeren en måte å skjerme seg fra anonyme anrop, men mobilsystemene er ikke laget på samme måte som fasttelefoni, og en omlegging er dermed nødvendig. Når det er såpass “få” som er utsatt for dette, så trenger man ikke være økonom for å skjønne hvorfor det er nedprioritert.
I tillegg har visst Post- og Teletilsynet gitt operatørene fritak for kravene inntil 2012:
Post- og teletilsynet opplyser derimot til Nettavisen at alle mobiloperatører har en dispensasjon som varer ut 2011 som fritar dem for dette kravet.
Men det jeg ikke skjønner er Netcom-mannens bortforklaring om at man kan rett og slett velge å ikke ta telefonen når skjulte anrop dukker opp. Muligens han er uvitende om de forskjellige typer telefonsjikane, men når telefonen min ringte så og si sammenhengende fire døgn i strekk – frem til jeg forlot landet – så er det ikke bare å “ikke ta telefonen”.
Siden han mener det er så uproblematisk, så skal jeg huske hvem jeg skal viderekoble de skjulte anropene til hvis det skjer igjen – med skjult nummer slått på. Og mens mobiloperatørene og PT ser gjennom fingrene, øker omfanget av dette problemet år etter år:
I 2007 ble det anmeldt 1296 tilfeller av telefonsjikane i Norge. Året etter var tallet 1415. I fjor var det 1476. Det er fire anmeldelser hver eneste dag.
Nesten som om de som gjør dette vet at de slipper unna med det, eller noe…
