Altibox er dømt til å utlevere hvem av kundene deres la ut Max Manus til nedlasting på ulovlig vis. Uansett hva man måtte mene om film- og platebransjen, og hvor skadelig ulovlig fildeling er mot deres virksomhet, er dette en prinsipielt riktig avgjørelse.
For stikkordet her er “ulovlig” – å legge ut en film for nedlasting på denne måten er faktisk per dagens lovverk ulovlig. Alle argumenter imot denne høyesterettsavgjørelsen forsøker kun å gå rundt grøten.
Den eneste riktige måten for denne bransjen å motvirke denne ulovlige aktiviteten er å gå etter de som faktisk legger materialet ut for nedlasting. Å forsøke saksøke alle som laster ned vil virke mot sin hensikt, og ta helt usaklig mengder med ressurser. Man har tidligere lykkes med søksmål mot Napster og The Pirate Bay, nettopp fordi de opptrådte som kilder for denne ulovlige aktiviteten.
De fleste er enige med at det ikke fungerer å gå etter dopmisbrukere hvis man ønsker å få slutt på narkotikasalget, man må gå etter kildene til problemet, nemlig selgerene og deres bakmenn. På samme måte, vil man bare lykkes mot ulovlig deling av opphavsbeskyttet materiale ved å straffe og ta de som tilrettelegger for misbruk av nærmest alle i samfunnet.
Sannheten er jo at jeg sannsynligvis har fått tak i Max Manus-filmen fra denne personen som Altibox har beskyttet frem til nå, som jeg viste frem til min familie i USA når jeg var på juleferie der.
Skadet det de som har rettighetene til Max Manus-filmen at jeg fikk gjort dette? Absolutt ikke. Det eneste som skjedde var at min familie i USA fikk muligheten til å se en film de ellers umulig ville sett på, eller fått muligheten til å se. Her er det filmbransjen selv som har skylden for at de ikke gjorde slik at vi kunne enkelt få kjøpt tilgang til filmen der og da for å kunne se på den i USA.
Selv om det er tilfellet, så er det fremdeles prinsipielt slik at det er ulovlig å spre kopibeskyttet materiale på denne måten, og grunnen til det er jo at det utvanner verdien til en viss grad av materialet. Oppegående personer vil si seg enig med at en persons arbeid ikke bør stjeles og gis ut gratis til alle og en hver – med mindre man selv er villig til det. Grunnen til at man har sett forbi dette enkle prinsippet når det gjelder alt som kan deles elektronisk er at det er så uhyre enkelt å gjøre at man bare fornekter prinsippet for beleilighetens skyld.
Filmbransjen må gjøre to ting samtidig: gå etter dem som deler ut materialet deres på ulovlig vis, samtidig som de må jobbe med forretningsmodellen deres som er på vei til å oppnå dinosaur-status.
Samtidig bør staten, til dels slik Venstre har sagt, endre lovverket slik at man avkriminaliserer det å faktisk laste ned filer, akkurat som det foreslås å avkriminalisere bruk av narkotika. Det er ikke “misbrukerene” man bør ta, men de som tilrettelegger for det.
Og derfor er det helt riktig at retten kan gi medhold i en slik sak som Max Manus-saken, for å få utlevert hvem som har stått bak ulovlig deling av en film.
