Det er visst tid for professor Ole O. Moen å leke USA-ekspert igjen. VG-journalist Anders Park Framstad skor seg på Moens åpenbare forutinntatte “analyser” av amerikansk politikk.
Framstad henviser til en idiotisk plakat som delstaten Iowas Tea Party-gruppe fikk satt opp som sammenligner Obama med Hitler og Stalin, vis-à-vis sosialisme, og skriver i ingressen:
Folks tillit til både president Barack Obama og den amerikanske Kongressen er tynnslitt. Dette gjør ultrakonservative republikanere til en joker foran mellomvalget i november.
Ultrakonservative republikanere! Tea Party tilegnes å være følgende i løpet av artikkelen:
- ultrakonservative
- populistiske
- hummer og kanari
- selvmotsigende
- frustrerte
- irrasjonelle
- ultranasjonalistiske
Come on, tell me how you really feel!
VG og Moen presenterer på ingen måte belegg for hva de mener Tea Party er selvmotsigende på, eller på hvilken måte de er å anse som «hummer og kanari» – et begrep jeg nettopp måtte lære meg. Slik er det bare, og du skal bare tro dem.
Betegnelsen “ultrakonservative” er en interessant en, når man tenker over hvor denne grasrotbevegelsen stammer fra. Tea Party har nemlig arvet en god del fra den meget oppsiktsvekkende Ron Paul-strømmen som dukket opp i 2008, en bevegelse som best kan betegnes som liberalistisk, eller libertariansk.
Moen gir Framstad et sitat slik at man kan avfeie denne liberalistiske arven: «- Det de er enige om, er at de er mot regjeringen, sier Moen.» Denne “eksperten” ser ikke ut til å bry seg så veldig mye om hvorfor denne bevegelsen er imot regjeringen, fordi du skal ledes til å tro at det ikke ligger noen fornuftig grunn bak det.
Motstanden til Obama-regjeringen er hovedsaklig pga. stimuluspakken som ble vedtatt i februar 2009, som var også da Tea Party-bevegelsen tok seg opp og ble noe å regne med. En del i bevegelsen er også imot krisepakken som ble vedtatt under Bush, stemt fram og forsvart av Obama. Gavepakkene til bankene og bilindustrien faller ikke i god jord. Til slutt, er selvfølgelig den nye helsereformen svært upopulær blant bevegelsen, som man tror vil både øke helsekostnadene for mange, i tillegg til at staten pådrar seg enda mer gjeld.
Gallup fant at topp 5 saker for Tea Party-folk er:
- Statsgjeld
- Terrorisme
- Størrelsen og makten til staten
- Helsekostnader
- Ulovlig innvandring
Sistnevnte sak er den eneste som ikke er forenlig med liberalisme, men dette er av økonomiske årsaker, da man vet at ulovlig innvandring bidrar til mer arbeidsledighet og dårligere lønninger blant lovlige arbeidere. Dette passer selvfølgelig ikke med Moens analyser av Tea Party, og heller ikke VGs refleksive stempling av dem.
Det er ikke dermed sagt at denne bevegelsen ikke kan betegnes som konservativ, det gjør de selv – hele 70% av dem anser seg som konservative. Å være ultrakonservativ er en helt annen sak, men det er ingen tvil om at det finnes svært få progressive blant gruppen – kun 7%. Utenom dette, fant Gallup at Tea Party er stort sett som resten av amerikanere langs andre demografiske akser.
En mer opplyst betegnelse av Tea Party hadde dermed vært liberalkonservativ; å underslå den liberalistiske understrømmen i bevegelsen er nesten å lyve.
Jeg vil tilbake til Moens påstand om at Tea Party er selvmotsigende. Til VG sier han:
- «Tea Party» er mye hummer og kanari. De står ofte for selvmotsigende saker, og baserer sine standpunkter på frustrasjon heller enn rasjonell analyse, sier USA-ekspert Moen.
Er det selvmotsigende å være imot mer statsgjeld, terrorisme, ulovlig innvandring, dårlige helsereformer, og størrelsesorden på staten? Hva mener de er selvmotsigende, at man kan være engasjert i flere saker samtidig? Kanskje:
Det er vanskelig å måle oppslutningen til den heterogene massen de ultrakonservative utgjør. Politikere som regnes som en del av «Tea Party»-bevegelsen stiller på forskjellig grunnlag, og er motivert av alt fra økonomi til patriotisme og religion.
De er ufokuserte, og har ingen felles motiver! Altså, hvis man overser den røde tråden gjennom hele grasrotbevegelsen – «Taxed Enough Already» – så kan man godt konkludere med det. Man kan da late som om bevegelsen er selvmotsigende, siden den har mange forskjellige kampsaker. Selv om alle disse går ut på stort sett det samme…
Moen bygger videre på denne ideen om Tea Party som en gjeng høns uten hoder:
- De stritter i mot å samle seg, selv om de rent pragmatisk gjør nettopp det, forteller han.
Aha, selvmotsigende! Å nekte å organisere seg til et formelt parti er altså selvmotsigende med å samle seg rundt fanesaker eller kandidater, skal vi tro Moen. Hele strategien til Tea Party har jo vært å gi støtte til de kandidatene de selv anser som i tråd med egne politiske ambisjoner, som blant annet gav oss “nakenmodellen” Scott Brown.
Og så må vi innom Sarah Palin, selvfølgelig:
- Hun dummet seg ut. Privatfly og strå i drinken passer ikke i en grasrotbevegelse, mener Moen.
Først, anta at Sarah Palin ønsker å være leder av en grasrotbevegelse, noe som er ganske selvmotsigende i seg selv. Og så, si at Sarah Palin dummet seg ut ved å forsøke å gjøre dette, mens hun krevde privatfly og strå i drinken. Strå i drinken, liksom! Ingen grasrot kan ledes med strå i drinken, iallfall ikke dem man får på McDonald’s! McDonald’s er som kjent meget bourgeois.
Jeg vet ikke hva jeg synes er dummere, utsagnet til Moen, eller hans tro om at Tea Party-bevegelsen bryr seg om Sarah Palin tar privatjet for å tale for dem. Ser du, Sarah Palin er en privatperson, og ifølge liberalistisk tankegang, skal hun få akkurat alt det hun selv makter å tilegne seg. It’s a free country, dude.
Vi var innom selvmotsigelser tidligere; VG makter først å skrive at Tea Party ikke «kommer til å utgjøre noe reelt tredjepartialternativ» i høstens kongressvalg, og så:
Nå kan de komme til å stjele seter fra Republikanerne i det kommende valget, eller som uavhengige representanter.
Hæ? Moen bygger videre på dette genistreket:
Demokratene håper at «Tea Party» kan vinne nok seter fra moderate republikanere til å gi valget til demokratene, sier Moen.
Okei, rygg tilbake litt her, USA-ekspert, Moen. Først sier du at Tea Party ikke kommer til å stille som eget partialternativ, så sier du at de kommer til å stjele seter fra Republikanerne, og at det er dette Demokratene håper på. What???
Så vidt meg bekjent, har ikke Tea Party stilt med egen kandidat i noe som helst valg ennå, der strategien deres har kun vært å støtte republikanere som støtter deres politikk. Det er altså sittende republikanere som har noe å frykte fra Tea Party, ikke fordi de kommer til å utfordre dem til valget, men fordi de kommer til å bli utfordret av andre innenfor partiet om nominasjonen.
VG og deres “USA-ekspert” har dermed ikke forstått en smule av det Tea Party driver med, og motsier seg selv i deres prognoser. Fantastisk!
Og så må vi innom Moens sedvanlige Obama-boosting:
[Obama] har prøvd å gjennomføre en tverrpolitisk linje, men de har slått hånden av ham, sier Moen.
Pressetalsmann Robert Gibbs i Det hvite hus kunne ikke sagt det bedre. Obama har prøvd å gjennomføre en tverrpolitisk linje like mye som han har prøvd å kutte ned på budsjettsunderskuddet.
Selv om seks av ti mangler tillit til Obama som leder, ikke fortvil, sier Moen:
- Om han taper flertallet i Representantenes hus er det selvsagt ille, for det er vanskeligere å samarbeide med motparten. Men det finnes alltids også noen som er villige til å skrå over. Det er ikke sikkert at forskjellen blir så veldig stor. Det har vært vanskelig å få gjennom saker i hele perioden, på grunn av finansproblemene og en generell motvilje mot Washington, sier han.
Republikanerene tar muligens over kontrollen i Representantenes hus, men det er ikke sikkert at forskjellen blir så stor siden Obama allerede sliter med å få gjennom ting? Hvor hadde Obama vært uten flertall i akkurat det huset? Hvor hadde stimuluspakken vært? Hvor hadde helsereformen vært? Hvor hadde den kommende finansreformen vært?
Moen tror at Tea Party-støttede republikanere vil være mer tilbøyelig til å skrå over enn de som har vært der til nå, og at det ikke er en vesentlig forskjell hvis Obama mister Representantenes hus?
Ole O. Moen – ekspert.
