Når jeg var ung og på vei fra barneskolen til ungdomsskolen, skrev vi som del av skoleavslutning brev til andre medelever, som de ikke skulle åpne før videregående. På ungdomsskolen skulle jeg begynne i Honors-klasser, altså klasser for “de smarte” – men det skal ikke så veldig mye til i USA.
En medelev jeg skrev til den gang, om byrden av å være “smart”, har nå fjernet meg som venn på Facebook.
Før jeg forteller grunnen til at hun gjorde det, må jeg fortelle historien om hva som har skjedd med oss etter barneskolen. Vi hadde en ganske lik oppvekst, og gikk på samme skole – og i samme klasser – siden jeg flyttet til Seattle-området på barneskolen. Et eller annet sted har vi endt opp to vidt forskjellige personer.
Etter å ha gått sammen i Honors-klasser på ungdomsskolen, og deltatt i mange mattekonkurranser sammen, tok begge av oss International Baccalaureate (IB) på videregående. IB er muligens den vanskeligste utdanningen man kan ta på videregående i USA, i sterk konkurranse med Advanced Placement (AP) om tittelen. Hun tok det veldig seriøst, jeg tok det mer med ro og opplevde High School litt mer som man skal som amerikansk ungdom. Vi fikk begge utdelt IB-diplom.
Videre gikk hun på en av de beste liberal arts colleges i USA, etterfulgt av et av de beste universitetene. Til sammenligning tok jeg det med ro, dro på folkehøyskole i Norge ett år, etterfulgt av ingeniørhøyskole. Man skulle da tro at hun var usedvanlig overlegen meg på det meste som har med de intellektuelle sportene å gjøre, derav politisk debatt.
På Facebook beskriver hun seg som “very liberal” mens jeg er “moderate”. New York er hennes bostedsadresse – der hun tilsynelatende fremdeles går på universitetet; Oslo har blitt mitt hjem. I hennes interesser lister hun opp mange rare navn jeg aldri har hørt om før under bøker; bøker har jeg ikke listet opp i det hele tatt på min profil. Barack Obama fikk hennes stemme ved valget i 2008; maverick George stemte på “maverick” McCain.
Her sporer vi inn på hva som måtte til for at denne kvinnen, som jeg har kjent siden jeg gikk på barneskolen, plutselig bestemte seg for at jeg ikke lenger var velkommen som vennen hennes på Facebook.
I nyhetsstrømmen min fikk jeg øye på at hun hadde kommentert en Associated Press-pressemelding, hvor journalisten har vært ganske liberal med språkbruken for å hamre inn demokratenes snakkepunkt om en høyesterettskjennelse. Target Corp., en av de større butikkjedene i USA, har visst “donert” penger til en republikansk kandidat i Minnesota, som er imot homofilt ekteskap, ifølge AP.
Fra hennes tidligere innspill på Facebook, har jeg oppfattet at hun er en slags homoaktivist, og er sannsynligvis lesbisk selv. Hun synes selvfølgelig at det er helt horribelt at høyesterett har gjort det mulig for næringslivet å “donere” penger til politiske kandidater igjen, og at Target støttet denne forbaskede republikaneren med forakt for homofilt ekteskap.
Hun hadde nemlig fått eller kjøpt et gavekort hos Target, som var nå blitt et dilemma for henne:
Skulle hun bruke gavekortet og få brukt opp pengene på det og deretter boikotte Target, eller skulle hun la være å bruke det i protest mot butikkjeden?
Det jeg antar er hennes “ekte” venner på Facebook gav støtteerklæringer og kom med forskjellige råd. Noen mente hun måtte bare bruke det, siden det allerede var betalt for; andre ville at hun skulle kjøre fullt ut symbolsk protest. Høyesterett var selvfølgelig idioter for å ha omvendt en, ifølge Associated Press, 63-år gammel lov som gjorde det forbudt for næringslivet å donere penger til politikere.
Så kom jeg, da – han der som ikke var “smart smart” og som ruslet videre til Norge for å tulle rundt.
For det første, sa jeg, høyesterett hadde helt rett i sin avgjørelse, fordi det var i tråd med grunnloven og tidligere høyesterettsavgjørelser: myndighetene har ikke lov til å stanse bedrifter fra å utøve ytringsfrihet. Ah, men Associated Press sa at de “donerte” penger til den republikanske kandidaten. Feil.
Hvis man leser nøye, ser man hva som egentlig skjedde:
Target’s money went to MN Forward, a group staffed by former insiders from outgoing Republican Gov. Tim Pawlenty’s administration. MN Forward is running TV ads supporting Emmer. Steinhafel’s e-mail said Target’s political donations are intended to support business objectives such as job creation and economic growth.
Så Target donerte faktisk ikke penger til politikeren – fordi det fremdeles er ulovlig! Target donerte penger til en interessegruppe, med formålet om å finansiere en valgreklame som støttet Emmer, den republikanske kandidaten. Høyesterett har avgjort at McCain-Feingold-lovens forbud mot næringslivets deltakelse i den demokratiske prosessen, derav ytringsfrihet, var i strid med grunnloven og måtte forkastes.
Target støtter selvfølgelig den kandidaten som vil gagne deres bedrift, uavhengig av hva andre syn kandidaten måtte ha om, for dem, irrelevante tema – derav politikerens syn på homofilt ekteskap.
Etter å ha påpekt at denne tilsynelatende intelligente og høyt utdannede kvinnen hadde latt seg forføre av journalistiske triks, kom jeg med et spørsmål som var nok for tungt for henne å la stå der:
«Stemte ikke du på Barack Obama? Jeg hører han er imot homofilt ekteskap…»
Ah, yes. Hun hadde latt politikken gjennomsyre hjernen og blitt et offer for sitt eget hykleri. Hvorfor skulle hun boikotte Target for å ha støttet en kandidat som er imot homofilt ekteskap, når hun selv hadde stemt på en presidentkandidat som har akkurat samme syn?
Vips, var kommentaren min slettet, og vips, så var jeg ikke lenger vennen hennes på Facebook. Venner skal visst aldri være uenige, eller utveksle forskjellige syn på aktuelle tema.
Groupthink, it’s too cool for you.
