Visste du at du kan skaffe deg en Ferrari ved å misbruke Kiwis garantiordninger? Det var kveldens hovedoppslag på Dagbladet.no igår, «Byttet varer på Kiwi, kjøpte Ferrari»:
Ulrik (18) byttet utgåtte varer og dårlig frukt på Kiwi for å oppfylle drømmen om en dag å eie en Ferrari. Nå er drømmen blitt virkelighet.
Med en gang man leser overskriften og ingressen, burde røde lys begynne å blinke – her er det noe som umulig kan stemme. Akkurat derfor er artikkelen også pirrende, du får lyst til å lese den fordi du ikke kan tro det du leser. Hvordan i alle dager fikk 18-åringen fra Skien dette til??
Uinteressant.
Du trodde kanskje artikkelen handlet om hvordan han fikk dette til, men den handler egentlig om at han har fått det til. Hva har han fått til? Han har kjøpt Ferrari! Hvordan har han fått det til? Eneste svar på det er ett spørsmål og ett svar:
- Du byttet dårlig frukt og utgåtte varer?
- Ja, der kommer det meste av egenkapitalen. Og når jeg fikk et svært gunstig lån på resten var bilen i boks.
Resten av artikkelen handler om gutten, Ferrarien, hvordan den brøler, og hvor flott og fint dette her var. Som en kritisk leser av nyhetene, har jeg omgående følgende spørsmål:
- Hvor mye egenkapital hadde han når han kjøpte bilen?
- Hvor stor andel av egenkapitalen var fra Kiwi-ordningen?
- Hva slags lån har han fått, som 18-åring med helt ny jobb?
- Hvor mye kostet bilen, egentlig?
Slutt å spør, sier Dagbladet. Når Dagbladet sier det er slik, så er det slik; man skal helst ignorere mannen bak gardinen som trekker i trådene.
Ikke engang prisen kunne Dagbladet opplyse om, fordi gutten ikke ønsket å si det selv. Vel, annonsen for bilen ligger ennå ute på Finn.no, og hvem som helst kan finne det på under ett minutt – så hvorfor late som vi lever i en tid før Internett? Bilen kostet ca. 460 000 kroner. Sånn, var det så vanskelig?
Hvis man skal estimere grovt hvor mye mat man må bytte på Kiwi for å skaffe seg 460 000 kroner, så blir det ca. 15 000 øl. Han sier han byttet dårlig frukt og grønnsaker, og hvis vi leker med 30 kroner/kg som en enkel sats, er det da snakk om 15 000 kg med frukt og grønt. Litt av en innsats, altså, men han sier jo at han fikk et lån til å dekke en del av det, og noe annen egenkapital.
Hvor mye egenkapital og lån var det? Telemarksavisa hadde faktisk denne saken først, og har også en litt mer informativ artikkel:
Med oppsparte midler fra småjobber i tillegg, har han i alt klart å spare 160 000 kroner det siste året. Nå har han oppfylt guttedrømmen og kjøpt seg sin egen Ferrari.
Aha! Så han har lånt ca. 300 000 i tillegg til en egenkapital på 160 000 – dette begynner allerede å ruinere inntrykket Dagbladet har stelt i stand. Det kan da umulig bli verre? Å, jo:
Dette har Ulrik Ask Fossum benyttet seg hyppig av det siste året. Siden juni i fjor har skiensgutten brukt 15 timer i uka på å saumfare frukt- og grønnsaksdiskene til butikkene, og har til sammen klart å tyne Kiwi for 30 000 kroner gjennom Kiwi-garantien.
Okei, okei, vent litt her: Bare 30 000 ut av de 460 000 kom fra Kiwi???
Historien Dagbladet.no serverte oss har havarert, og hvis de har sitert 18-åringen riktig, så har han løyet til enten dem eller Telemarksavisa, når han sa:
– Ja, der kommer det meste av egenkapitalen.
30 000 ut av 160 000 er ikke “mesteparten” på noen som helst måte – men det passer flott med vinkelen til Dagbladet!
På engelsk har vi et godt ord for følelsen man sitter igjen med etter å ha kikket Dagbladet i kortene: underwhelmed.
Så hva er egentlig galt med å skrive sånne uredelige artikler? Vel, det oppfordrer til en viss tankegang om hvordan verden fungerer, og hva slags forventninger man har til hvordan ting fungerer, som jeg har skrevet om før. 18-åringen beroliger oss ikke på akkurat dét til Telemarksavisa:
– Neste på lista er en Ducati motorsykkel, men den kan jeg ikke kjøre før jeg er 21 år, så jeg må finne noe annet å spare til i mellomtida. Etter det skal jeg spare til Lamborghini, og jeg skal bli mangemillionær før jeg har fylt tretti, sier han ubeskjedent.
Noe sier meg at det ikke helt har gått opp for han at han har 300 000 i gjeld som 18-åring, på noe som vil bare miste verdi, og at dette ikke er helt forenlig med hans visjoner om å bli rik. Men hvis man kun leser det Dagbladet har skrevet, så virker jo slike drømmer realistisk – man kan jo bare gå på Kiwi og begynne å spare opp!
