14. september 2009 startet jeg opp egen blogg her ved gooding.no, etter å ha lagt ned bloggen min hos Dagbladet og tatt en pause på ca. et år. Å sette opp helt uavhengig norsk blogg har vært et stort eksperiment for meg, som var vant til å få tusenvis av lesere via Dagbladet.no’s erting av leserene på forsiden deres med mine kontroversielle innlegg.
Konklusjonen er at mediekritikk, oftest i sammenheng med dekning av amerikanske nyheter, ikke har et like stort nedslagsfelt når man gjør det helt på egenhånd.
Mellom 14. september og nå har jeg hatt i snitt 200 besøkende per dag; 90 000 besøkende har i alt lagt turen innom bloggen. Antall sidevisninger har vært ca. 155 000. Dette er det 333. innlegget jeg har publisert.
I alt antar jeg at jeg har brukt i snitt 30–60 minutter per innlegg (de mer gjennomarbeida innleggene trekker opp), så det kan ligne på i overkant av 300 timer på de 14,5 månedene denne bloggen har vært i drift – minst.
Jeg er i full stilling som kreativ leder i et webutviklingsfirma; jeg har mitt eget firma på siden til hobbyprosjekter; og så har jeg bloggen min og alt som oser ut fra det, inkludert PFU-klager og den slags. Tiden strekker ikke til alt dette lenger, og derfor er det noe som må vike.
Ikke lenge siden stengte jeg ned kommentarkontoen min hos Dagbladet.no – den stjal for mye av tiden min og var til liten nytte.
Nå er det på tide å ta en pause fra denne plattformen og se om det kanskje er andre måter å drive med det jeg driver med, for å nå ut til enda flere, og bruke mindre tid på det. Jeg trenger å øke min Return on Investment (ROI) for at det i det hele tatt skal være forsvarlig å holde på med dette lenger.
Hva skal en enslig graveblogger gjøre i en bloggsfære som setter mer pris på blogging om sko, klær og han søte typen i mattetimen, enn blogging om hvordan norske medier prøver å gjøre oss til narr hver eneste dag?
Jeg har begynt å skrive innlegg i ny og ne ved Nye Meninger, men aner ikke om det er verdt tiden, det heller. Skal jeg finne meg en gruppeblogg som vil ha meg? Skal jeg bare slutte å blogge og bare tvitre istedet? Skal jeg skrive en bok om mine erfaringer med norske medier? Skal jeg bare sitte “stille” og skrive PFU-klager et par ganger i året?
Mest av alt spør jeg meg selv, men jeg spør også deg, som gidder å lese noe de fleste nordmenn oppfatter som utrolig kjedelig. Dette kommer selvfølgelig av at vi i Norge har det alt for godt, og at det er få som gidder å engasjere seg i noe annet enn sitt eget liv – derav de populære rosabloggerene.
I flere sosiale sammenhenger har jeg fått bekrefte at det de syns er mest spesielt med det jeg driver med er at jeg gjør det i det hele tatt – at jeg engasjerer meg i noe så utilfredstillende som å ta opp kampen mot mediene. Politiske og mediekritiske bloggere har så liten makt og innflytelse her i Norge, kontra hvordan det er i USA, at det er et under at noen av oss engang gidder.
For i motsetning til rosablogging, så er det bloggere i samme sjanger som meg som ofte ønsker å oppnå noe større enn seg selv. Være det å få politikere til å høre på sunn fornuft, å få sagt fra når mediene feilinformerer folk, eller å prøve få ut en idé om noe som kunne vært til nytte for samfunnet. Det er krevende, det er til tider dritkjedelig og som jeg nevnte, oftest veldig lite tilfredstillende.
Så hva har skjedd på og gjennom bloggen på drøye 15 måneder, sånn egentlig?
- Folk har lært hvordan brenne en koran
- Alle i debatten om datalagringsdirektivet har blitt provosert av noe jeg har skrevet om det
- Flere journalister har tatt kontakt med meg og jeg har truffet noen av dem
- En PFU-klage har endelig blitt registrert mot en norsk avis, selv om den ikke vant frem; der…
- Generalsekretæren i Norsk Presseforbund har uttalt at det er godt det finnes folk som meg
- En dårlig hacker har forsøkt å trenge seg inn
- Dokumenter om Surveillance Detection Program som amerikanske UD forsøkte å skjule ble avslørt og publisert
- En skattelistereform ble presentert, som nå er på vei til å bli tatt opp i Stortinget av Høyre
- Historien min om telefonterror og mobiloperatørenes brudd på ekomforskriften ble til nyhetssak
Good times, good times.
Selvfølgelig har jeg avslørt en hel del juks, løgn og fanteri utført av norske medier – men til hvilken nytte? Det eneste jeg kan komme på som har muligens hatt en effekt er at en representant av NTB har innrømmet at å kalle Tea Party “høyreekstreme” en rekke ganger var feil av dem og at de skal slutte med det. What else? Det kan bare journalistene selv svare på.
Til mine kjære, trofaste lesere inviterer jeg dere til å følge meg på Twitter dersom dere ikke allerede gjør det, der jeg vil fortsette å kommentere nyhetsbildet på 140 tegn eller mindre. Bloggen skal stå her som et oppslagsverk, og jeg har ukonkrete planer om å gjøre den om til en slags samleside av ting jeg eventuelt legger ut andre steder, f.eks. Dagsavisen eller avisinnlegg. Kanskje litt informasjon om meg, hva jeg konkret mener om en del ting?
Ikke vet jeg, enda.
Hvis du bryr deg, har tips eller råd, eller vil bare si hei, legg igjen en kommentar så blir jeg aldri så glad for det.
Takk for meg enn så lenge. I’ll be around.
PS. Til dere som setter stor pris på det jeg driver med, tar jeg imot donasjoner!
