Et år siden skrev Aftenposten en meget mangelfull og feilaktig artikkel om skolepolitikk i Texas, som jeg endte opp med å klage inn for PFU. Grunnen til at jeg gjorde dette var at det sto flere sentrale ting i artikkelen som var grunnleggende feil, noe jeg påpekte ovenfor deres redaksjon. Aftenposten avviste aldri at jeg hadde rett i at de hadde skrevet feil, men nektet samtidig å rette opp i feilene som jeg hadde påpekt i artikkelen – til tross for at det er dette Vær Varsom krever dersom feil forekommer.
PFU endte opp med å ikke felle Aftenposten, og heller ikke gi dem kritikk, etter som de nektet å erkjenne at Aftenposten hadde krenket skolestyret i Texas, som de hadde fremstilt på en feilaktig og tendensiøs måte.
I saken oppsummerer PFU det slik: «Pressens Faglige Utvalg konstaterer at klageren har fått medhold fra Aftenposten i at han har rett i at noe av innholdet i den påklagede artikkelen var ukorrekt.» Redaksjonen innrømte feil, men nektet likevel å rette artikkelen; PFU glemte å kommentere deres beslutning om å ikke rette opp. Hvis det var noe Aftenposten var uenig med når det gjelder hva jeg mente var feil, så har de enda – et år senere – ikke sagt fra eller forklart seg.
Den dag idag står dette fremdeles på Aftenposten.no:
Evolusjonsteorien får ikke ungdom i Texas høre om – der er jorden Guds verk, skapt gjennom såkalt «intelligent design». .
Til tross for at evolusjonsteorien står ettertrykkelig i Texas’ skolepensum og de omtalte endringene var i samfunnsfag – ikke naturfag – så står fremdeles denne løgnen om Texas’ skolepolitikk der. Det er en løgn: Aftenposten vet at dette er feil, men de nekter å rette det. De vil at det skal stå der. De vil at norske lesere skal tro at Texas er et bakvendtland som har erstattet vitenskap med Gud i klasserommet.
Jeg jobbet med denne saken i flere måneder, PFU tok den opp og behandlet den over 86 dager. Likevel nektet Aftenposten å rette artikkelen.
Er redaksjonen alltid like korrigeringssky?
Different strokes for different folks
Forrige uke skrev Jan Arild Snoen om at norske medier stort sett unngikk å nevne ubehagelige sannheter fra Oslo-politiets rapport om voldtekt. Uten å nevne det, vet alle hva det er snakk om. Han noterte først at Aftenposten ikke hadde nevnt tallene om innvandrere, og hvordan de var sterkt overrepresentert. Senere viste det seg at Aftenposten hadde nevnt det – opprinnelig.
Den opprinnelige artikkelen til Aftenposten om voldtektsrapporten inneholdt blant annet følgende opplysninger fra rapporten:
20 prosent av de antatte voldtektsmennene har afrikansk bakgrunn, og er den største etniske gruppen utover nordmenn, etterfulgt av Midtøsten (15 %) og Asia (14,5).
Så blandet redaksjonen seg og, vips, så var alle opplysninger om innvandrere borte fra artikkelen. Den nye vinkelen plasserte fokuset istedet på ny seksualkultur.
Hovedtrekkene i den redigerte artikkelen:
- frigjorte seksualtrender ligger bak mange av voldtektene i Oslo
- at kvinner er mer aktive seksuelt
- at mye alkohol i blodet gjør at grensene mellom menn og kvinner blir utydelige
Hovedpunktene i den opprinnelige artikkelen:
- utlendinger overrepresentert i voldtektsstatistikken
- 65% av alle mistenkte voldtektsmann hadde ikke-norsk bakgrunn
- den typiske gjerningsmannen er utenlandsk i 20-årene
- 70% av voldtektsofrene er norske jenter
- 20% av de mistenkte har afrikansk bakgrunn, 15% er fra Midtøsten, 14,5% er fra Asia
- mer eksperimentering seksuelt gjør grensene utydelige
- mye rus gjør at grensene overskrides lett
Aftenposten har rett og slett fjernet en rekke fakta om hvem voldtektsmennene var fra rapporten og latt resten stå.
Jeg har bedt Aftenpostens redaksjon forklare denne endringen på et redaksjonelt grunnlag, og har fremdeles ikke fått svar.
Hvilket betyr at Aftenposten gjerne fjerner ubeleilige faktaopplysninger fra en rapport om voldtekt med omgående virkning – på eget initiativ – men nekter kontant å rette opp i løgner om skolepolitikk i Texas, selv når saken går helt til PFU.
Aftenposten er eneste avis i Norge som sitter på Wikileaks-databasen og deler gledelig ut opplysninger fra den, for åpenhetens skyld, men har langt større problemer med åpenhet i egen redaksjon når de ikke makter å forklare egne redaksjonelle beslutninger.
